søndag 13. januar 2013

Heimeværende mamma

Har i det siste kjent litt på korleis folk oppfatter ei heimeverande mamma. Eg har tatt litt ekstra permisjon og er heime med begge snuppene. Som oftast er det vel så mykje arbeid som om eg hadde vore ute i jobb og hatt ungene i barnehage. Men eg føler ikkje alltid at det vert verdsett av andre. Å, er du berre heime?? Berre er egentlig eit heilt feil ord syns eg. Med to små som skal følge rutinene sine, er det ikkje mykje tid for seg sjølv ein klarer å lure inn. Fram til no har den minste hatt to kviler, mens den eldste har ein. For å få dette til å gå opp var den eine som oftast våken og krevde sitt av mamma. I tillegg skal huset holdes i orden, middagen skal på bordet og man skal være opplagt til å være kjæreste i tillegg. Føler ikkje at eg strekk til på alle områder, og det er ein vond følelse. Når me i tillegg bygger hus må det berre skjære seg no og då. Det gledes til huset er ferdig og innflyttingsklart.


(foto Google)


Sjølv om det er fritt og godt å vere heime med ungene, skal eg ikkje legge skjul på at eg gleder meg litt til å begynne i jobb. Ikkje minst den sosiale biten av arbeidslivet. Blir litt einsomt å gå heime kvar dag. Me har jo flytta til heimplassen min, men venner eg hadde her bur ikkje her lenger. Og det er ikkje alltid like enkelt å skaffe seg eit heilt nytt nettverk. Jobber litt med saken no, og skal prøve å verte flinkere til å være sosial.

Dagens lille klageinnlegg fra ei sliten mamma som berre er heime. Hører gjerne andre sine opplevelser av det samme.

E det fleire som sliter med å få lasta opp bilder på bloggen?? Får ikkje lasta opp bilder fra maskina. Derfor eit lånt husmorbilde i dag.

Fin søndag alle sammen!

 


 
 
 



5 kommentarer:

  1. Den har æ og hørt mange ganga, Lena. E du baaare hjem du da? akkurat som det vil si å ligg på soffan hele dagen. Nei.. folk e litt for snar med å åpne munnen.. bli vel godt å kom sæ i jobb igjen kan æ tenk mæ! lykke te med det!
    Hilsen Camilla. (tidligere arbkollega og tilflytta vestlending/Osing )

    SvarSlett
  2. Hei:)
    Trur det er godt å få ut ting her inne og,det har eg hatt behov for noken ganger og så godt å få lufte tanker og følelser litt!
    Ofte tenker ikkje folk seg om og plopper ut med noko,eg har ein bitte liten jobb så har ein unnskyldning,eg har ikkje helse til å jobbe så masse så det har vært tøfft,for mange har ikkje forståelse for at ein ikkje går i 100 % jobb men er heima og korleis klarer ein det økonomisk liksom...
    Det er ikkje bare å gå heime heller som du seier ,håper du får et større nettverk rundt deg,det fortjener du:)


    God klem fra Lillian

    SvarSlett
  3. Eg måtte skifte til Google crome for å få lasta opp bilder,brukte Explorer men det gjekk plutselig ikkje.

    SvarSlett
  4. Nei, det er ikke bare bare å være hjemme med to små, og bygge hus også, det er ikke noen ferie selv om folk kan reagere som om de tror det! Ofte forandrer nettverket seg noe etter at en får barn, flytting eller ikke flytting, så er det nok ganske vanlig...
    En kan nok føle at en blir mere bundet enn en noen ganger skulle ønske en var.
    Jeg anbefaler deg derfor å ta lappen, da kan du stikke av fra hverdagen, bare små turer, om så en liten piknikk med småjentene, eller en tekopp på en kafe????
    finnes vel og litt lag eller foreninger som kanskje kunne være noe?
    Ikke at det er så mye bedre her, men her går det i jobb, jobb jobb og hjem, lite annet..... Og her er det ingen barn, bare firbeinte. Får komme over fjellet en dag bilen vil kjøre;)

    SvarSlett
  5. Du er supertøff! Jeg vet ikke om jeg hadde klart å være hjemme alene med 2 små. Jeg er nok litt rastløs - men kudos til deg!

    Takk for fine tanker!

    Ønsker deg en fortryllende start på uken!
    Her skal kvelden tilbringes med en kjær venninne, jeg som hater å shoppe skal faktisk bli med henne på shopping (grøss og gru) - hva man ikke gjør for de man er glad i *smile*

    Stor klem
    -Maia

    SvarSlett